Jeg har tapt !

Småbarn.. pøh! Små og trege, men herlige skapninger som ikke kunne gjort noe riktig om det så sto om liv og død. Fornuft og logikk har ingen plass her. Nestekjærlighet og solidaritet kan ta seg en smultring. Respekt og forståelse… HÆ?

Hvis du ønsker å finne ut hvor du har barnet ditt, kan jeg anbefale roadtrip med ungen i baksetet. Bare deg, ungen og veien. Det vil bli en roadtrip du sent vil glemme, uansett hvor hardt du prøver! Her vil nemlig mange av de skjulte hemmelighetene, som var ment å for evig være i skyggen, krype frem i dagslyset.

For at dette skal ha noe som helst effekt så bør ikke musikk være førstepri, men samtale. Snakk med barnet ditt.

Jeg forsøkte iherdig å igangsette samtaler, men min tydeligvis veldig sofistikerte 4-åring ville høre på “Señor Amante” av Valeria Lynch.

valerialynchnosotras

En sang han hadde hørt flere ganger på biltur med meg. Han tar helt klart etter sin far! Selv uten ukentlige teaterforestillinger, lesebriller eller lommebeskytter kan jeg være meget sofistikert. Jeg ga etter til slutt og satt på sangen.

Etter 50 ganger begynte jeg å bli lei av Señor Amante, hvem enn han er. Så jeg slo av musikken og forsøkte å starte en samtale om hva han likte best av fingermaling og skogtur. Det ga ikke ønsket resultat! Han var nemlig ikke i nærheten av å være ferdig med Señor Amante. Han hadde tydeligvis noe uoppgjort med ham og var på vill tokt for å fullføre oppdraget.

Jeg forsøkte å snakke han til fornuft, det hjalp ikke. Så prøvde jeg samvittighet og nestekjærlighet, til ingen nytte. Solidaritet og empati var neste på lista, uten hell. Jeg skjønte fort at her må jeg hardere til verks. Jeg prøvde tøff kjærlighet: “Nei, gutten min! Ikke noe mer Señor Amante!”.

Og da skjedde det! I alle mine 30år på Tellus, uavhengig av antall diskusjoner, krangler og fartsdempere på landveier, har jeg klart å holde mitt svake punkt skjult. Ingen og ingenting har vært nære på å finne min kryptonitt! Men på denne dagen, 3. Februar, 2018, kl. 16:48, måtte jeg innrømme nederlag. Mine hender mistet sine krefter og stridsøksa glapp mellom mine fingre og traff bakken med et brak så vibrasjonen kjentes helt opp til hjerterota gjennom numne bein!

Jeg har tapt!

På kort tid oppdaget min sønn en eliksir som skulle avvæpne meg for min lange tålmodighet, en evne jeg har perfeksjonert over mange, mange år. Kinesiske Shuanggui-torturkunstnere ble løftet opp av 2 små pølsefeite fingre og puttet oppi den gjensydde baklomma til min 4 år gamle sønn.

Min nydelige og nådeløse sønn har funnet den tidløse nøkkelen til å få alt han vil, på hans premisser. Fra helvetes hjerte har han nøye smidd det ultimate våpenet:

Gjentakelse!!

Og han er ikke redd for å bruke det.

“Señor Amante, Señor Amante, Señor Amante, Señor Amante, Señor Amante, Señor Amante, SEÑOR AMANTE, SEÑOR AMANTE, SEÑOR AMANTE,
SEÑOR AMANTE, SEÑOR AMANTE” ….

Litt høyere for hver gang, litt sintere for hver gang, litt mer frustrert for hver gang, litt mer krevende for hver gang… !

Min lange tålmodighet er ikke lenger en verdig motstander!

Gud hjelpe meg……. jeg har tapt !

tenor

2 Comments Add yours

  1. Meis says:

    😂😂😂😂 Skjønne, nydelige Leon!!! 😍

    Liked by 1 person

    1. Godgutten sin det, lært seg alle knappene mine 😃❤

      Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s